av Den styggeste kjærringa i byen er Berthe Dagsen. Krokrygget og alltid blek og grå i ansiktet.
Og hun har noe ondt på samvittigheten den gamle kjærringa. En gang når hun tjenestegjorde hos prest Nysom på Botne kom hun over det onde selv.
Presten var dratt til Hillestad for å frelse de arme sjelene der ute og Berthe var alene igjen i presteboligen. Hun gikk inn på kontoret for å gjøre rent. Luften i rommet var tung og luktet av støv og gamle bøker. Der inne stod det et gammelt skatoll og prosten, han hadde glemt nøklene i låsen. Fristelsen ble for stor for Berthe og hun ga etter for nysgjerrigheten og løftet forsiktig på det tunge lokket. Der inne lå en liten sort bok. Den så rent vakker ut, der den lå med sine store røde bokstaver og funklet i lyset av de store stearinlysene.
Berthe tok opp boken og begynte å lese. Det skulle hun ikke ha gjort, boka var nemlig selveste Svarteboka som presten hadde fått med seg fra den Wittenbergske skole og når ukyndige leser Svarteboka, da påkalles djevelen selv.
Det begynte å smelle og brake i vekkene og ut av sprekkene kom det høye pipelyder. Den gamle Berthe ble så livredd at hun mistet bevisstheten og gikk rett i bakken.
Noen mils vei borte stod presten Nysom på prekestolen og var midt i sin preken, når han plutselig ble blek som et lik.
«Mine venner, det står galt til hjemme og jeg må forlate kirken i dette øyeblikk», sa han plutselig og stormet ut av kirken. Han kastet seg i karjolen og kjørte som ingen mann før hadde gjort før i bygda. Anders på Gullhaug sverget på at det var den Onde selv, som var på vei opp Libakkene og tok veien over Grønmarkåsen. Karjolens aksel var brukket og det ene hjulet lå igjen, men like fort gikk det – og bare overnaturlige krefter kunne ha bistått presten på veien under slike forhold.
Etter dette ble Berthe aldri den samme og skriket ble værende i hennes ansikt for alltid.
Om denne historien er sann, må vel kunne sies å være ytterst tvilsomt. Vi finner den i Dr. Graaruds Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Han viser her til at historien kommer fra lærer Mathis Christophersen, som husker den fra sin egen tid som elev og barna sitter i skolestuen og stikker hodene sammen og forteller sladrehistorier, fremfor å jobbe.
Presten Nysom er ingen ringere enn Hans Hein Nysom, representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Nå som det nærmer seg 17. mai, kommer vi til å dele mer informasjon om han og hans etterfølgere, men det blir av mer faktuell art.
Svarteboke er ingen oppdiktet bok, den kan du lese mer om her:
https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie–1814/fant-igjen-svartebok-fra-1779
Boka til Dr. Graarud kan leses fritt hos Nasjonalbiblioteket her:
https://www.nb.no/items/20d7649e741c5799a22d268256f3d283?page=0
