av 
En av byens mer fargerike karakterer, har nok vært tidligere ordfører og politimester Olaf Bang.
Politimester Bang var en utpreget aristokrat som visste å sette pris på lov og orden. Hans mange kommentarer og utspill førte til både søksmål, avisoverskrifter og sågar en egen sak på Stortinget.
Av de mange historier om den livlige politimesteren, er nok historien om drikkingen på brannvakta av de mer spesielle.
Det å være brannmann kan være kjedelig, i alle fall i 1930. Det var lange perioder med lite spenning og hva skal man da ta seg til?
Vel, drikking og kortspilling viste det seg. Ryktene begynte å gå om at i helgen, da var det skikkelig liv på «vakta». Ryktene nådde etter hvert politimesteren og han bestemte seg for å sjekke om disse stemte.
Originalen som han var, gikk han ikke ganske enkelt bort til vakta og sjekket, nei da. En lørdagskveld fant han ut at nå skulle han teste om byens brannfolk var rede til å redde byen.
Han utløste en av byens brannalarmer og satte seg til å vente.
Om ryktet var sant eller ikke, så sier historien i alle fall at akkurat denne lørdagen så stemte de godt. Da brannmennene kom var de så påseilet at de sleit med å holde seg på bena.
Politimesteren ble forferdet og besluttet at noe måtte gjøres- slik kan man jo ikke ha det i en by som har brent nesten ned til grunnen to ganger.
Hans reaksjon var dog like original som han selv. Han tok kontakt med byens edruskapslag og fikk hele gjengen tvangsinnmeldt. Mange mente nok at dette var en for mild straff, men han stod på sitt og slik ble det.
Da edruskapslagets folk uken etter fikk besøk av byens brannfolk, ble de en smule forundret. Men når de fikk forklaringen på hvorfor de kom, fikk de salige menn i foreningen seg en god latt
Politimester Bang
