av Mens Napoleonskrigene (1803-1815) herjet i Europa, måtte også Norge forberede seg på krig. Det ble bygget et kystforsvar i form av en marine med større og mindre skip som kunne navigere de krevende farvannene rundt kysten. På land ble det etablert festninger og kanonbatterier, og innbyggerne ble kalt inn til tjeneste som soldater.
Norge under Napoleonskrigene
Kommandolinjene i det militære systemet var skiftende og tidvis uklare. Øverst var kong Frederik i København, som hadde ansvaret for de danske styrkene. I Norge ble kommandoen over de sønnenfjelske styrkene (sør for Trøndelag) overlatt til prins Christian August. Han var en dyktig organisator og populær leder, men i 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige. Etter hans død i 1810 gikk kommandoen i Norge til Frederik av Hessen. Frederik var en erfaren offiser som reformerte hæren og styrket Norges forsvarsevne.
Borgerbatterier og kystforsvar
For å styrke kystforsvaret ble det etablert en skjærgårdsflåte bestående av 43 kanonsjalupper, 51 kanonjoller, og flere mindre skip. Bygging av kanoner og produksjon av krutt var en del av mobiliseringen, men ressursmangel skapte utfordringer. I tilegg så var ikke embedsmennene i rentekammeret, det vi i dag kaller finansdepartementet, innforstått med viktigheten av mobiliseringen så det ble ofte en kamp om ressursene. Samtidig ble borgerbatterier etablert som en rimeligere løsning. Disse batteriene, drevet av lokale borgere, ble etter hvert en del av det nasjonale kystforsvaret.
Holmestrand var en viktig eksporthavn for trelast og man fryktet at engelske krigsfartøyer på tokt skulle angripe byen. Tidlig i 1800 sendte kommanderende general Mansbach 40 mann til Holmestrand for å hjelpe borgerne her. Selv stilte de med 100 mann til forsvaret. Det er ikke kjent hvordan disse første styrkene var bevæpnet, men et år senere kom det geværer, ammunisjon og nye folk fra Akershus. I februar 1801 bestod «Garnisonen» av to underoffiserer, en trommeslager og 30 mann ledet av løytnant Selbo. Da krigstilstanden i slutten av 1801, ble stillingen overlatt til «Holmestrand Borgerbevæpning».
Borgerbevæpning ble ledet av Jan Backer, bror til Christen Backer. Med seg hadde han en tropp bestående av 2 løytnanter, 3 underoffiserer, 1 branninspektør med 1 assistent og 42 “dels aldrende menn”. De var bevæpnet med 21 geværer og 30 spyd, men de bar ikke uniform.
Holmestrand Batteri
I 1808 bygget et batteri på Gausetangen, en odde som stakk ut like nedenfor der den gamle døveskolen i sin tid lå. Det var byens borgere som bygget batteriet. Det var relativt primitivt, bygget av en forskaling med planker fylt opp med jord og stein.
Holmestrand batteri var utstyrt med tre 8 punds kanoner som ble levert fra Akershus i april 1808. Disse var montert på lavetter og veide rundt 1200 kg. De ble ladet forfra. Først ble kruttet lagt inn og stampet på plass med en lang pinne, før kulen ble lagt inn. Selve kula var av jern og veide ca. 4 kg- eller 8 pund. Diameteren på kula var mellom 104 og 108 mm og rekkevidden var ca. 700 meter. Kulene kunne varmes opp til de var rødglødene slik at de antente skipene de traff. Dette medførte stor risiko for kanonmannskapene da de antente kruttet slik at selve avfyringen ble mer ukontrollert.
Batteriet hadde også noen mindre kanoner som var mer mobile. Det var to 3 punds kanoner og fire 1 punds kanoner. Kongen eide de tre store 8 punds kanonene, mens de mindre var borgernes.
Ammunisjonen bestod av solide jernkuler og karduser. Kardusene var en blikkboks fylt med skruer, muttere og annet avkapp. Batteriet hadde tilgjengelig 200 kuler og karduser til de store kanonene og 100 karduser til de minste.
I dag finnes det ingen spor etter Holmestrand Batteri og vi vet ikke når det forsvant. Kildene viser at det eksisterte i 1815, men etter det vites det ingenting om dets skjebne.
Batteriets skjebne
I dag finnes det ingen spor etter Holmestrand Batteri, og det er ukjent når det ble fjernet. Kilder viser at det eksisterte i 1815, men etter dette vet vi lite om dets videre skjebne.
Kilder
Norges sjøvæbning 1810-1814
Store Norske Leksikon
Vestfoldminne 1988
Tønsberg Blad
