Nils Kjær

Søndag 11. september i år 1870, ble en fremtidig dikter født i Holmestrand. Familien Nils ble født inn i, bestod av far i huset, skipskaptein Nils Henrik Kjær, moren Christine, broren Jens Adolf født i 1862 og søsteren Ragna Hellene født i 1863.

Niels Henrik Kjær, var en innfødt Holmestranding og tredje generasjons sjømann. Han ble født 11. oktober 1833 i Holmestrand, mens hans Christine som han giftet seg med i 1859, kom fra Fåberg.

Niels Henrik var kjent for sine raske og ironiske replikker og han var svært glad i litteratur. Men han fikk ikke satt særlig spor etter seg hos sin yngste sønn, han døde av tuberkulose utenfor kysten av Spania, 14. april 1873.

Broren Jens Adolf, gikk i sine forfedres fotspor og ble sjømann. Hans skjebne skulle bli nesten lik sin fars, da han i 1880 døde av tuberkulose om bord på «Boreas» fra Kragerø som da lå utenfor Havanna, Cuba.

Nils vokste således opp med sin sterkt religiøse mor og sin søster. Store Norske leksikon viser til to søstre, men vi har bare funnet en så langt.

Familien bodde i Crøgergården som lå i Langgaten mellom Hotel Societeten og det som i dag er Kjærsenteret. Huset eides opprinnelig av Holst slekten, før den i 1867 ble solgt til Christines far, Jens Smedstad. Han solgte den nordre delen til sin svigersønn Nils. Crøgergården ble revet i 1965.

Etter mannen død, ble det noen vanskelige år for enken Christine. Hun begynte en liten forretning i gården, men hun var så runhåndet med kreditt til sine kunder at hun til slutt måtte selge eiendommen i 1875. Familien støttet opp slik at unge Nils fikk fullført sin utdannelse.

I 1890, fullførte Nils artium og forlot Holmestrand. Ferden gikk til Kristiania hvor han startet studiene på universitetet. To år senere var han ferdig- ikke bare med studiene, men med offentlige institusjoner. Han ønsket å leve livet sitt som en fri skribent og observatør- en uavhengig sjel i opposisjon til samfunnets vedtatte idealer. «De eneste frie mennesker i enhver tid er de, som har befriet seg for tidsaanden», skrev han senere i et essay.

Allerede som 21-åring vakte han oppsikt med en artikkelserie i Dagbladet. Her brukte han humor, ironi og kritisk brodd mot det han oppfattet som tidens «dekadent-litterater» – unge, slitne forfatterspirer med mer selvhøytidelighet enn talent. Kjær hadde selv sans for det urbane og utsvevende kunstnerlivet, men han ville ikke settes i samme bås. Han var ingen passiv betrakter. Han var en deltaker, en kritiker og en penn som visste hvordan den skulle stikke.

Kjær beveget seg i et miljø preget av frilynte kunstnere, forfattere og kritikere. Mange av dem møttes på byens kafeer, der samtalene kunne være like sterke som drikkevarene. Blant navnene i kretsen finner vi Carl Nærup, Nils Collett Vogt, Gunnar Heiberg, Jens Thiis og Sven Elvestad. I samtiden fikk miljøet det treffende kallenavnet «pjolterintelligentsiaen» – et ord som sier mye om både åndslivet og selskapslivet de var en del av.

Politisk og kulturelt var Kjær en mann med sterke meninger. Han var skeptisk til mye av det som ble hyllet som fremskritt i tiden, og angrep både demokratiet, moderniteten og det han kalte «amerikanisme». Han var ikke konservativ på en stillferdig og tradisjonell måte, men snarere radikal i sin motstand mot det moderne. Senere i livet vendte han seg tydeligere mot kristne verdier og mer reaksjonære politiske strømninger.

Nils Kjær var med andre ord ingen enkel skikkelse. Han var både humorist og moralist, bohem og kulturkritiker, en mann som levde tett på sin egen tid – samtidig som han stadig var i opposisjon til den. Nettopp derfor er han interessant. Gjennom ham får vi et glimt av en brytningstid i norsk kulturhistorie, der litteratur, politikk, kaféliv og livssyn møttes i skarpe ord og lange kvelder.

Nils Kjær sitt forhold til Holmestrand, var komplekst. Noen hevder at hans skolegang var tøff, andre peker på mulige økonomiske forpliktelser som hang igjen over familien. Uansett årsak, var Nils ikke en hyppig gjest etter han flyttet til Kristiania.

I forbindelse med hans 100 års jubileum, skriver Bent Harris Evandt i Jarlsberg:

Nils Kjær har i nær 47 år vært en av våre «store, døde diktere». Hans hjemby viste ham liten beundring mens han levet. Nu legger vi ikke skjul på vår beundring. Hadde han kunnet tale til oss fra den grav han altfor tidlig ble lagt ned i, ville han neppe bidratt til noen vellykket jubileumsatmosfære. Hjembyens anerkjennelse fikk han aldri da han behøvet den. Hans hatefulle innstilling til Holmestrand finner sin forklaring nettopp i de kolde skuldre han møtte i hjembyen i de år da han hadde behov for vennlig interesse og hjelp. Som hans biograf påpeker, minner Kjærs forhold til Holmestrand om Ibsens forhold til Skien (forøvrig omtalt annet sted i dagens avis). Derfor er det med litt vond smak i munnen vi nu som holmestrandinger er med på å feire denne store skjønnånd, nu når han vel er forvart i graven. Vi som aldri åpnet favnen mens han levet, har grunn til å tale lavmelt i dag om Holmestrands forhold til Nils Kjær. Men når vi så erkjenner dette, må vi allikevel, om enn på et sent tidspunkt, koste på oss litt stolthet over at det var nettopp fra denne strand han fikk sitt utgangspunkt. Det gir i det minste efterslekten et enda intimere forhold til denne mester, hvis navn lyser like klart i norsk litteratur i dag som da han var på høyden av sin produksjon. Ingen har nemlig klart å ta hans plass siden han døde i 1924. Men selv om Nils Kjærs forhold til byen Holmestrand var så dårlig at det passende bare kan brukes som lærepenge for oss som ikke så hans storhet i tide, kan vi uten blussel fremholde at han på en annen måte allikevel har sitt hjemsted i kjær erindring gjennem hele sitt dikterliv: Nils Kjærs forhold til Oslofjorden og strendene her, slik han lærte dem å kjenne i sin oppvekst, har preget hele hans forhold til naturen og hele hans diktning, som har fjorden og strendene som et av sine hovedmotiver. Maleren Bernhard Folkestad kalte ham for «nordens største landskapsmaler». Nils Kjærs ordmalerier viser om og om igjen, helt til hans dødsdag, de motiver han lærte å elske i sin oppvekst her i Holmestrand. Da døden nærmet seg flyttet han karakteristisk nok ut fra Kristiania igjen og ut til et lite fiskerhus nede på stranden her ved Oslofjorden (i Son, altså på skrå over fjorden fra Holmestrand). «Kan du holde dette evige bølgeslaget ut?» spurte en av de venner som besøkte ham for siste gang før livet ebbet ut der i fiskerhuset. «Jeg kjenner ingen kjærere lyd», svarte Nils Kjær.

Kilder:
Kirkebøker fra Holmestrand, tilgjengelige på Digitalarkivet
Folketellinger fra Holmestrand, tilgjengelige på Digitalarkivet
Byen Under Fjellet
Nils Kjær : fra radikal til reaksjonær
Jarlsberg Avis
Tønsberg Blad
Jarlsberg, torsdag 10. september 1970