Infernoet i Holmestrand

Natt til 13. oktober 1884 ble halve Holmestrand lagt i aske. Det var en katastrofe for byen, men også natten som formet sentrum slik vi kjenner det i dag.

Illustrert forside om bybrannen i Holmestrand i 1884 — Bybrannen i 1884 la store deler av sentrum i ruiner. Illustrasjonen bygger på historiske kart, fotografier og samtidige beskrivelser.

Søndag kveld 12. oktober 1884 blåste det hardt fra nord. Utover kvelden økte vinden til storm og dreide mot nordøst. I en treby klemt mellom fjorden og fjellet var det et farlig vær.

Ved nitiden satt en liten krets samlet i musikkforeningen Sextetten og lyttet til tonene av Gounods Ave Maria. Så ble stillheten brutt av banking på husveggen.

Få minutter senere sto flammene ut av taket på en kulbod i smuget mellom matrikkelnummer 86 og 152, nord for torvet. Brannfolkene var raskt på plass, og vannmassene strømmet mot ilden. Men stormen hadde allerede gitt brannen overtaket.

Kart over Holmestrand fra 1868 med markering av hvor brannen startet og området som brant — Kart over Holmestrand før brannen. Den røde markeringen viser brannens startpunkt, og linjen viser hvor store deler av bebyggelsen sør for sentrum gikk tapt.

Flammene tar Langgaten

De gamle trebygningene sto tett. I smugene mellom Langgaten og Bjergstrædet fikk ilden tak, og snart måtte brannfolkene trekke seg ut i hovedgaten. Ved torvet forsøkte man å stanse flammene, men varmen ble for sterk.

Langgaten ble beskrevet som en smelteovn. Flammene slo tvers over gaten, gnister og brennende papir fylte luften, og vinden kastet glødende trestykker langt foran brannfronten.

Folk bar ut det de kunne: sølvtøy, klær, dokumenter og gjenstander med affeksjonsverdi. Syke og gamle måtte bæres i sikkerhet. En syk kvinne sør for torvet ble løftet ned på en stol, plassert i en forlatt trillebår og kjørt gjennom Baggaden mot nordbyen mens gnistregnet falt over gatene.

Langgaten nordover fra torget før bybrannen — Langgaten nordover fra torget før brannen. De tre bygningene på venstre side var blant de nordligste som brant.

Mennesker samlet utenfor bygninger i området ved matrikkel 88 og 91 omkring 1870 — Området ved matrikkel 88 og 91 omkring 1870. Slike tette gårdsmiljøer gjorde brannen vanskelig å stanse.

Hvorfor brant ikke hele byen?

En stund så det ut som hele sørbyen var fortapt. Likevel stoppet brannen før den tok alt.

Flere ting reddet resten av Holmestrand. Dampsagen ble berget, selv om det lå store lager av bord og trelast der. Ved Gausen gjorde trærne nytte som vern, særlig den store hestekastanjen ved porten. Jernbanefyllingen virket også som en barriere mot varmen.

I nord var brennevinssamlagets gård avgjørende. Hadde den tatt fyr, mente flere samtidige aviser at også nordbyen kunne gått tapt.

Tegning av Holmestrand sett fra sør før bybrannen — Holmestrand sett fra sør før brannen. Til venstre ligger Gausen, som ble reddet. Brannen tok store deler av bebyggelsen nordover forbi torget.

Hjelpen kommer

Det ble sendt telegram etter hjelp. Klokken tre om natten kom et ekstratog fra Drammen med brannsprøyte og mannskaper. Dampskipet Svanhild ble sendt til Horten for å hente folk fra marinen.

Kaptein Due gjorde en særlig innsats. Han deltok selv i slukkingen gjennom natten, stilte dampskipet sitt til disposisjon og førte det til Horten for å hente avløsning.

Ved femtiden om morgenen hadde man endelig noenlunde kontroll. Men i ruinene brant og ulmet det videre i flere dager, særlig i kullagrene.

Brannsprøytevogn fra 1788 — Brannsprøyte fra 1788.

Brannsprøytevogn fra 1800-tallet — En nyere brannsprøyte fra 1800-tallet.

Brannsprøytehuset i Roveveien med brannsprøyten fra 1788 — Brannsprøytehuset i Roveveien.

Byens hjerte i ruiner

Da dagslyset kom, lå store deler av sentrum ødelagt. Omkring 66 bygninger var brent ned, og flere var skadet. Forretningsgårdene rundt torvet var borte. Holmestrands Sparebank og Botne Sparebank brant, men verdipapirer, bøker og penger ble reddet.

Ingen mennesker skal ha omkommet, og det er i seg selv nesten utrolig. Men økonomisk var brannen en katastrofe. Skadene ble anslått til rundt én million kroner, en enorm sum i 1884. Forsikringssummene dekket bare en del av tapene, og mange fattige familier hadde lite eller ingenting forsikret.

Branntomten i Holmestrand 15. oktober 1884 — Branntomten 15. oktober 1884, tre dager etter katastrofen.

Branntomten sett langs jernbanen 15. oktober 1884 — Ruinene langs jernbanen. Bildet viser hvor åpent og avsvidd sentrum lå etter brannen.

Holmestrandsposten skrev få dager etter brannen om nød og elendighet blant de rammede. Klær, matvarer og penger ble samlet inn. Tønsberg, Drammen, Kristiania og utflyttede holmestrandinger bidro. Også i Göteborg ble det skrevet varmt om den lille byen ved fjorden, og svenske lesere ble bedt om å hjelpe.

Faksimile av Holmestrandsposten lørdag 25. oktober 1884 — Holmestrandsposten 25. oktober 1884 trykket oversikt over de brannforsikrede eiendommene som gikk tapt.

Mistanken

Som ofte etter store branner kom ryktene raskt. Var brannen påsatt? Mistanken ble styrket av at det tidligere hadde vært branntilløp i samme område, og av et selvmord kort tid etter katastrofen.

Men brannforhørene fant ikke sikre holdepunkter for ildspåsettelse. Årsaken ble stående uklar. Det man visste, var at vind, tett trehusbebyggelse, kull, parafin og trelast hadde gjort en liten brann til en bykatastrofe.

En ny by vokser frem

Brannen utslettet mye av den gamle bebyggelsen, men den åpnet også for en ny regulering av sentrum. Allerede høsten 1884 arbeidet myndighetene med planer for det brannrammede området.

Torvet ble regulert som en bred åpen plass fra jernbanen ned mot sjøen. Langgaten ble rettet ut og gjort bredere. Nye tverrgater kom til, og strengere krav til avstand mellom trehusene førte til at flere murbygninger ble reist.

Holmestrand ble mindre krokete og kanskje mindre malerisk, men tryggere, luftigere og mer moderne.

Kart over Holmestrand i 1868 — Kart over byen i 1868, før brannen endret sentrum.

Oversiktstegning av Holmestrand fra 1834 — Oversiktstegning fra 1834. Den gamle byen vokste frem på en smal stripe mellom sjøen og fjellet.

Ettergløden

Bybrannen i 1884 var en tragedie. Den tok hjem, butikker, varer, minner og trygghet. Den rammet særlig dem som hadde minst å miste.

Men den forteller også om en by som handlet raskt. Om brannfolk, sjøfolk, naboer og tilreisende hjelpere. Om en befolkning som måtte trenge seg sammen gjennom vinteren, men som bygde videre da våren kom.

Når vi går gjennom Holmestrand sentrum i dag, går vi derfor også gjennom sporene etter denne natten: den brede Langgaten, torvet, murbygningene og åpningene i byrommet.

Kilder: Dr. Gunnar Graaruds historie om Holmestrand, Holmestrand og omegns historie, Holmestrandsposten, Moss Tilskuer, Göteborgsposten og samtidige avisnotiser samlet i kildemappen.

Forsidebildet er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI).