Gutten fra Apotekergården som aldri kom hjem

På et fotografi fra museets samling sitter en ung mann i førersetet på et treningsfly. Blikket er rolig, hånden hviler på cockpitkanten, og bak ham brer den kanadiske prærien seg flat og grønn mot horisonten. Bildet er tatt langt fra Torvet i Holmestrand, der han vokste opp. Noen måneder senere skulle Christian Fredrik Jean-Hansen sette seg i et jagerfly for siste gang, og aldri komme tilbake.

Dette er historien om en apotekersønn fra Holmestrand som ble en av byggerne av det frie norske flyvåpenet i eksil — og som falt på et av krigens farligste oppdrag, 32 år gammel.

Apotekersønnen på Torvet

Christian Fredrik Johannes ble født 31. mai 1911 i Holmestrand og døpt i Holmestrand kirke 16. juli samme år. I kirkeboken står fødestedet oppgitt som «Torvet». Faren, apoteker Jean Emil Jean-Hansen, var kommet til byen fra Tønsberg og hadde kjøpt Holmestrand Apotek. Moren, Thora Marianne født Rafen, hørte til i Holmestrand. Familien bodde i Apotekergården midt på Torvet.

Det var et velstående og livlig hjem. I folketellingen bodde flere av barna hjemme — blant dem de yngre brødrene Viggo og Arild — og huset rommet også apotekets drift.

De gode kårene ga Christian noe som var sjeldent for de fleste den gangen: muligheten til å studere fritt. Han tok artium ved Drammen latinskole og kastet seg deretter over språk, blant annet med studieopphold i Frankrike.

Offiseren

Men det var ikke språkene som skulle bli hans løpebane. Christian valgte den militære veien og utdannet seg til offiser og flyger i Hærens flyvåpen, med eksamen fra Krigsskolens øverste klasse og Den militære høyskole. Da krigen kom til Norge om morgenen 9. april 1940, var han allerede en erfaren løytnant, og han deltok i luftkampene i landets første, kaotiske krigsdøgn.

Hans evner ble lagt merke til. Kaptein Ole Reistad — mannen som skulle lede oppbyggingen av det norske flyvåpenet i utlendighet — tok ham med seg som stabssjef. I den dramatiske tilbaketrekningen nordover, mens tyskerne rykket fram, fulgte Jean-Hansen felttoget helt til Harstad. Der ble han satt inn som forbindelsesoffiser (liaison) mot det britiske Royal Air Force — en rolle som handlet om å binde sammen norske og allierte styrker i en fortvilet situasjon.

Ut med kongen

Da motstanden i Sør-Norge var brutt sammen og felttoget i nord nærmet seg slutten, ble Norges ledelse hentet ut sjøveien. Den 7. juni 1940 forlot kong Haakon, kronprins Olav, regjeringen og en rekke flygere Tromsø om bord i den britiske krysseren HMS «Devonshire». Christian Fredrik Jean-Hansen var blant dem som dro.

Han lot mer enn et land bak seg. Hjemme i Apotekergården ble foreldrene sittende igjen — samme år er de foreviget i stuen sin, midt i et hav av blomster.

«Little Norway»

Som en av de første kom Jean-Hansen over til Toronto i Canada, og han ble en sentral skikkelse i det som vokste fram der: «Camp Little Norway». Ute på den kanadiske prærien, mellom endeløse hveteåkrer ved Moose Jaw, ble det ryddet rullebaner og reist et helt norsk treningsapparat for flygere, navigatører og teknikere. Her skulle et nytt norsk flyvåpen bygges opp fra grunnen, på fremmed jord, mens hjemlandet lå okkupert.

Allerede i oktober 1940 ble Jean-Hansen utnevnt til sjef for den norske flyskolen. Han hadde alt en administrator sjelden får: han var både offiseren som fikk systemet til å virke, flygeren som karene så opp til, og mennesket de likte. I en tjenesteuttalelse fra 1942 skrev Ole Reistad at Jean-Hansen var «en av dem som har den største ære» for de fremragende resultatene som ble oppnådd i Canada.

Han søkte seg til fronten

Men jo lenger krigen varte, jo tyngre ble meldingene. Unge menn han selv hadde vært med å utdanne, falt over Europa. Å sende andre ut mens han selv ble værende bak et skrivebord, lot seg til slutt ikke gjøre. Jean-Hansen søkte seg til operativ tjeneste.

Våren 1943 kom han inn i No. 2 Squadron RAF, en internasjonal skvadron som fløy fra RAF Sawbridgeworth i Hertfordshire nord for London. Flyet var den tidlige Mustang Mk I — rask og med gode egenskaper i lav høyde. Maskinen fantes i flere versjoner, både som jager og stupbomber; Jean-Hansens fly var spesielt tilpasset taktisk fotorekognosering i svært lav høyde. Bak cockpiten satt et skråstilt F.24-kamera. For å få skarpe bilder måtte flygeren holde nøyaktig kurs og høyde i noen sekunder over målet. Den lave høyden ga tyskerne kort tid til å reagere — men ble flyet truffet, fantes det verken tid eller høyde til å hoppe ut i fallskjerm.

Anatomien til et fototokt

Etter hvert tokt skrev flygerne en rapport om rute, høyde og hendelser. For Jean-Hansens siste tur finnes ingen slik rapport — av den enkle grunn at han ikke kom tilbake. Vi kan derfor bare rekonstruere turen slik slike lavtflyvende fototokt vanligvis ble fløyet: langs en nøye planlagt korridor som skulle føre flyet klar av det tette tyske radar- og luftvernnettet. Ruten fra Hertfordshire til Normandie kan deles i fire faser:

1. Utflygingen over England. Fra RAF Sawbridgeworth gikk kursen sørover, øst for Londons eget luftrom og luftvern, over grevskapene Surrey og Sussex. Ved sørkysten — gjerne i nærheten av Beachy Head eller Shoreham-by-Sea — presset flygeren maskinen helt ned mot havflaten.

2. Kanalen på tvers. Over Den engelske kanal fløy pilotene i det som kaltes nap-of-the-earth: bare 15 til 30 meter over bølgene, under de tyske kyststasjonenes radardekning. Uten landemerker på det åpne havet var det bare kompasskurs og klokke som førte flyet mot riktig punkt på franskekysten.

3. Inn over Normandie. Kystlinjen ble krysset mellom Seine-munningen og Cabourg, unna de tyngste kystbatteriene. Vel inne raste Mustangen i tretopphøyde over det normanniske bocage-landskapet, med flygeren orientert etter elveløp, jernbanelinjer og skogkanter mot målet — den tyske flyplassen St. André-de-l’Eure ved Évreux.

4. Over målet. Her måtte flyet rette seg ut og holde stabil kurs og høyde de sekundene kameraet trengte for å fange rullebaner og installasjoner. Det var i disse sekundene, og på veien ut igjen, at faren var størst.

29. august 1943

Det var på returen ut av Normandie det gikk galt. Christian Fredrik Jean-Hansen skal ha rukket å fullføre fotograferingen da flyet hans — en Mustang Mk I med kjennetegn AM109, kode XV-Z — ble truffet av tysk lett luftvern. Skjulte flakstillinger langs utflygingskorridoren åpnet ild da han dundret forbi i lav høyde. I den høyden fantes ingen redning: maskinen styrtet i bakken nær Évreux før han nådde tilbake mot Kanalen. Han ble 32 år.

Hjemme ble han først meldt savnet, siden registrert som falt. Han ble kremert og gravlagt ved krigskirkegården Souvenir Français i Évreux. Etter krigen kom urnen hjem til Norge og ble satt ned på foreldrenes gravsted på Vestre Gravlund i Oslo.

Den forseglede kassen

Noe av det sterkeste som er bevart etter Christian Fredrik Jean-Hansen, er ikke et heltebilde, men et nøkternt skjema. Etter hans død førte flyvåpenet opp alt han etterlot seg, pakket i «én stor trekasse, oppbevart i forseglet tilstand».

Lista leser som et helt liv, redusert til gjenstander: et pledd og en norsk uniformstrøye. Et par lange bukser og en regnfrakk. En indiansk skinnveske med et par mokasiner — et minne fra Canada. En sangbok. Tre notisbøker og en bunt private brev. En reiseradio i futeral. En bildebok, Canada’s War in the Air, og en bok med tittelen All for Norway. Og til slutt, nederst på skjemaet: én spaserstokk.

Ettermæle

Christian var ikke den eneste i familien Jean-Hansen som satte livet på spill. Broren Viggo var også utdannet flyger da krigen kom, marineflyger ved Horten. Han kjempet i den første perioden, ble tatt til fange, og satt fengslet til freden kom i 1945. Senere ble han oberstløytnant og tjenestegjorde i Forsvarsstaben.

Den yngste broren, Arild, var bare 22 år ved krigsutbruddet. Han kom tidlig med i det illegale motstandsarbeidet mot tyskerne. I 1942 ble han arrestert og ført til Grini, og derfra videre til det tyske konsentrasjonsleirsystemet for politiske fanger — uten dom og uten beskyttelse. Som en av de få overlevende kom Arild hjem igjen etter krigen, 27 år gammel.

På 100-årsdagen for Christian Fredriks fødsel, 31. mai 2011, ble han minnet i hjembyen. Det ble lagt ned krans ved krigsminnesmerket på Torvet, og over Holmestrand fløy et fly loops-and-rolls til ære for byens krigshelt — en North American «Harvard», av samme type han selv hadde trent på i Canada.

Forsidebildet er et historisk foto fra museets samling (ukjent fotograf), fargelagt med kunstig intelligens (KI). Originalen er i svart-hvitt.

Kilder

• Digitalarkivet: kirkebok for Holmestrand (dåp 1911), folketelling, og register over savnede/falne norske militære.
• Luftforsvarets historie, bind 2 («Fem år i utlegd») — om oppbyggingen av «Little Norway».
• Jon Tvedte: Flyvningen: det moderne eventyr.
• Riksarkivet / Royal Norwegian Air Force: fortegnelse over kaptein Jean-Hansens etterlatte eiendeler.
• RAF Sawbridgeworth (Wikipedia).
• Tønsberg Blad, 31. mai 2011, og Jarlsberg, 21. mai 2011 — om 100-årsmarkeringen og Jean-Hansens liv.