av Den 29. februar 1924 hadde dr. Gunnar Graarud et avisinnlegg i Jarlsberg. Han sa at nå var kirkens historie skrevet og skolebestyrer Neuberth var ferdig med historien om den Tordenskioldske skole. Selv var han snart ferdig med tredje utgave av Holmestrands historie. Nå var det bare en ting som manglet, og det var et museum.
Han oppfordret de som hadde gjenstander, malerier o.l. som hadde lokal tilknytning til å levere dette.
Dette må ha resultert i en del gjenstander, for den 28. juli 1928 nedsatte formannskapet en komite, bestående av frøken Anna Bjertnæs, malermester Kristofer Kristofersen og dr. Gunnar Graarud.
I Jarlsberg for 1930 – 1932 er det referert en rekke donasjoner til et museum.
Dr. Gunnar Graarud døde 22. juni 1932, så han fikk ikke se sin drøm realisert. Han hadde testamentert en del penger til et museum, og dette satte fart i ønskene om å anskaffe et egnet sted.
I møtet 6. september 1932 ble Oskar Lagerløv innvalgt i styret etter dr. Graarud.
I Jarlsberg 21. januar 1933 kan vi lese følgende:
«Holmestrands museum i Døveskolen. Bystyret vedtok i går enst. å selge bestyrerboligen matrikkel. 23 og 25 for kr 15 000. Kr 10 000 skulle betales kontant og resten kr 5 000 mot 2 prioritets pantobligasjon.»
Museet fikk lånt kr 10 000 av Legatet til Holmestrand Bys vel.
Matrikkel 23 og 25.
Det var ved skjøte 5. mars 1756 dr. Moldahauer skjøtet over eiendommen matrikkel 23 til sin svigersønn Fredrik Christensen Holst. Bygningen beskrives med dagligstue, storstue, sengekammer, kjøkken, 4 soveværelser, bryggerhus, fehus og høyloft. Eiendommen ble taksert til 1000 rdl. Mellom 1807 og 1820 ble huset utvidet med 2 rom vestover. Kommunen kjøpte eiendommen juni 1852 og bygningen ble benyttet til å huse Borgerskolen og senere Middelskole og til leiligheter for personale. Da Middelskolen ble flyttet til Gausetangen i 1899, ble Holmestrand Off. skole for døve etablert her og var her fram til den flyttet til Nedre Gausen i 1932.
Etablering av et museum og museumsforening.
Det ble utført en del grunn- og støperiarbeider, snekker, maler- og rørleggerarbeider etter overtakelsen fra kommunen og i 1935 ble museets samlinger satt opp i museumssalen.
Bilder fra de første utstillingene i Holmestrand Museum.
I et brev, datert 2. august 1936 til Riksantikvaren, skriver museum styrets formann Oscar Lagerløv, at bygningen ikke hadde hatt noen pietetsfull behandling. I slutten av 1930-årene er det oppussing og vedlikehold som preger beretningene.
Den 29. september 1946 fikk museet besøk av fylkeskonservator Harald Holst. Han noterte at museet var en selveiende institusjon under kommunens kontroll og at det burde søkes å få etablert en museumsforening til å stå for driften. Dette er ikke noen ny tanke, allerede i en protokoll fra 23. august 1937, skrev museumstyrets leder, ordfører Oscar Lagerløv at et museum ikke skulle være drevet av Holmestrand kommune eller være under kommunens kontroll. I møte 14. desember 1951 gjennomgikk arbeidsutvalget, som besto av sorenskriver Bredrup, Alf Enger Larsen og Ingrid Hovelsrud, gjennom et lovutkast utarbeidet av fylkeskonservator Asbjørn Bakken, med utgangspunkt i hva ordfører Lagerløv hadde skrevet i protokollen fra 1937, og vedtok dette med små endringer.
Arbeidsutvalget innkalte til stiftelsesmøte i Holmestrand Museumsforening 30. mai 1952. Lovutkastet ble enstemmig vedtatt med noen små endringer. Til styret ble valgt Alf Enger Larsen, formann, Hans G. Dahl nestformann og Gunvor Hovelsrud, Gudrun Frellumstad ble valgt til kasserer. Som varamenn ble valgt Ingrid Hovelsrud, Thorleif Eek-Iversen. Som revisor ble valgt Reidar Backer-Ove og Erling Amundsen. Louise Duhs-Nilsen ble valgt som kommunens representant.
I forbindelse med byjubileet i 1952, ble det laget en bauta over Nils Kjær, og satt opp i museets hage. Ved byjubileet i 2002 ble det laget en ny og plassert ved «Steinhoggeren». Den gamle var på en liten rundtur, før den igjen ble plassert i museets hage.
I 1956 ble det frigjort et rom i museumsgårdens 1. etasje til høyre for hovedinngangen mot Nils Kjærs gate. Da besluttet styret etter å ha konsultert direktør H. Alsvik i Drammen Museum og sikret seg hans bistand, å restaurere dette ved en tilbakeføring til tiden omkring år 1800. De eldste møblene ble flyttet fra museumssalen og en ominnredning ble foretatt.
Det ble også utarbeidet en plan for videre utnyttelse av hele 1. etasje, og da den gjenværende leiligheten ble frigjort i 1965, kunne man gå i gang med restaureringen av denne, spesielt det gamle kjøkkenet, som er ført tilbake til det opprinnelige med grue og tømmervegger.
Dessuten ble det laget en «nyere byavdeling» eller «Graarud værelse» med minner fra slutten av rundt år 1900.
Våren 1983 informerte Alf Enger Larsen at han ikke lenger ville påta seg ansvaret for å lede museumsforeningen. Han hadde vært oppnevnt medlem av bystyret fra slutten av 1940-årene og til museumsforeningen ble stiftet i 1952, og hadde vært leder av museumsforeningens styre siden oppstarten av denne. Det var Johan Storm som påtok seg lederansvaret og var det fram til 1994. Da overtok Lorentz Rafen som leder fram til 2007, da Tom Amundsen overtok.
I 1992 fikk museet laget en byste av museets grunnlegger dr. Gunnar Graarud, laget av billedhugger Arne Durban og fikk den plassert på museets eiendom.
Etter en fredsutstilling i forbindelsen med jubileet av frigjøringen i 1995. I 1996 var nok en leieboer flyttet ut og det ble bestemt at den østre delen av annen etasje skulle innredes til museumsformål. Det ble innredet kontor og bibliotek og det ble etablert en egen sjøfartsavdeling som ble åpnet i 1997.
I 1998 ble det åpnet for en ny utstilling i salen som ble kalt «Verdensby i vestlomme- format». Utstillingen viste utviklingen i Holmestrand fra 1500-tallet og fram til det 20-århundre.
Året etter ble det laget en utstilling i Botnestua som fortalte om Bache-Gabrielsen sin tilknytning til Holmestrand.
Det er ikke bare innvendig gården er blir renovert siden museet overtok bygning.
Gården har ikke bare gjennomgått restaurering og fornyelse innvendig. Den er også jevnlig blitt vedlikeholdt utvendig. Vinduer er holdt i god stand og maling er gjort med noen års mellomrom.
I 2002 ble det gjort en god jobb på taket. Det ble skiftet lagt papp og skiftet lekter og ny takstein.
I 2010 ble det gjort en undersøkelse av hele huset, utvendig og innvendig. Det viste seg at det var særlig grunnmuren rundt hele huset som det trengtes å gjøre noe med. Vanninntrenging over flere år hadde gjort stor skade. Det ble gravd opp rundt hele huset. På den tiden var Nils Kjærs gate 4 til vurdering for mulig freding hos Riksantikvaren. Dette førte til at vi måtte drenere etter tidsriktige prinsipper. Det ble lagt fuktig blåleire opp etter grunnmuren og lagt dreneringsrør rundt huset, og all råte i veggene ble skiftet ut.
Innvendig ble Holststuen restaurert. En konsulent fikk skrapt av gammel maling og fant fram til en tapetrapport som han mente var tidsriktig for 1840-årene. Denne fikk vi rekonstruert i Sverige og tapetserte rommet på nytt.
Holmestrand Håndverkerforening påtok seg også å restaurere kjelleren og få laget den om til et lokale som kunne benyttes. Dette var en stor gave som museumsforeningen har satt stor pris på. Til å få finansiert hele denne restaureringen ble det foruten tatt opp lån, offentlig støtte fra fylkeskommunen og ikke minst stor pengegave fra Holmestrand Haandverkerforening,
I 2012 fikk vi tilbud av Holmestrand Håndverkforening om å få satt opp urmaker- og optikerforretningen til Brastad i museet. Ved hjelp av Vestfoldmuseene og 289 bilder av forretningen ble det gjort plass i salen, og det krevde også omrokering av utstillingene
Botnestuen er nå blitt renovert, gammel strie og plater er fjernet og den gamle panelen er blitt restaurert. Bak den gamle tapeten fant vi 4 forskjellig lag med tapet.
Dagens daglige drift.
For å ivareta den daglige driften av Holmestrand Museum trengs det både økonomisk og menneskelig kapital. Holmestrand kommune har alltid stilt opp når store vedlikeholdsoppgaver må gjøres. Men også andre offentlige og private bidragsytere har vært positive.
Drift av Holmestrand museum og Holmestrand Museumsforening kan deles i fire hovedgrupper.
- Formidling av byens historie.
- Ivaretakelse og drift av eiendommen.
- Ivaretakelse og drift av museets samlinger.
- Administrasjon
Til daglig er det nå en fast gjeng på 7 – 10 personer som arbeider på dugnad med ulike oppgaver.
Formidling av byens historie gjøres enten ved omvisninger i museet, byvandringer eller kåserier i foreninger.
Nils Kjærs gate 4 er et bygg fra 1756 som stadig krever vedlikehold. Bygningen er definert som et særskilt brannobjekt som krever at det er forsvarlig sikret mot brann og tyveri, noe som krever store økonomiske uttellinger, bygningsmessig endringer, samt mye arbeid. Dette gjøres i henhold til intern kontroll forskrift, årlige kontroller av alarmer og sprinkelanlegg og tilsyn av brannvesen og el-tilsyn. Videre det malings- og andre vedlikeholdsoppgaver som må gjøres, ikke minst daglig renhold
Museets fysiske gjenstander krever ettersyn på grunn av elde. Museet har også ca. 30 000 bilder som må forvaltes på en slik måte at de kan benyttes. Det skjer ved hjelp av registrering, beskrive historien bak bildene og digitalisering.
Holmestrand Museumsforening er en medlemsorganisasjon. Dette krever også at medlemsmassen må ivaretas på en brukbar måte.
Uten alt det frivillige arbeidet som gjøres vil det ikke være noe Holmestrand Museumsforening eller Holmestrand Museum.
Tom Amundsen
Holmestrand, 1. juli 2021
