av En by i flammer – og en kjøpmann med et unikt markedsføringsgrep
Holmestrand, 12. oktober 1884: En stille høstkveld ble forvandlet til et inferno da en voldsom brann slukte halve byen. Flammer raste, innbyggere flyktet med sine mest dyrebare eiendeler, og i kaoset forsvant regnskapsbøker, viktige dokumenter – og sannsynligvis også en og annen katt som aldri rakk å skjønne hva som foregikk.
Men midt i asken og ruinene sto P.J. Opsahl, en jernskapsfabrikant med en forretningssans skarpere enn en smedhammer. Mens byen knapt hadde rukket å rydde opp i røykskadene, sendte han ut en annonse som skulle bli starten på en av norgeshistoriens mest opphetede debatter – bokstavelig talt. Hans budskap? «Se mine jernskap! De har overlevd brannen!»
Lite visste han at dette skulle sette sinnene i kok langt utover Holmestrands grenser.
Annonsen som tente gnisten
I aviser i Kristiania kunne man lese følgende oppsiktsvekkende melding fra Opsahl:
“To jernskap fra P. J. Opsahls fabrikk er utstilt i Møllergaten nr. 7 i tre dager. Disse har ligget i den sterkeste brannen i Holmestrand og deretter fortsatt glødet til de ble kalde av seg selv. Det ene forevises slik det kom ut av brannen, og det andre er oppusset som nytt.”
Dette var et markedsføringsgrep som enten vitnet om en genial forretningsmann eller en mann med en mildt sagt begrenset forståelse for timing og takt. Reaksjonene lot ikke vente på seg.
Holmestrand reagerer: «Hva i all verden?!»
Holmestrandsposten var først ute med en indignert respons. Byen hadde knapt rukket å børste asken av skuldrene før avisen rullet ut en salve mot Opsahls påståtte “brannsikre” jernskap. Artikkelen deres var ikke nådig:
“De fem jernskapene fra forskjellige fabrikker som gikk med i brannen, viste seg alle å være fullstendig ubrukelige og helt uhensiktsmessige til sitt formål – å beskytte bøker og papirer ved brann.”
Det ble raskt kjent at flere jernskapseiere i forkant av brannen hadde sikret seg ved å fjerne verdifulle papirer og erstatte dem med verdiløst papir. Etter brannen var dette papiret – ikke overraskende – fullstendig forvandlet til aske.
Lokalbefolkningen mente at lette treskap ville vært langt mer hensiktsmessige, ettersom de kunne blitt båret ut i sikkerhet. Opsahls jernskap ble med andre ord sett på som tunge, upraktiske og i beste fall ubrukelige, i verste fall en brannfelle.
Men saken stoppet ikke der.
Den nasjonale eksplosjonen: Jernskap-saken blir riksnyhet
Som en ulmebrann i en tørr skog, spredte debatten seg til aviser over hele landet. Throndhjems Aftenblad, Kristiansundsposten og Fjeldposten gjentok Holmestrandspostens kritikk, og snart var den store “jernskap-skandalen” på alles lepper.
Aalesunds Blad kunne ikke dy seg:
“At brannen i Holmestrand skulle brukes som reklame for jernskaps ildsikkerhet, hadde vi neppe trodd.”
Avisene var samstemte: Opsahls jernskap var alt annet enn brannsikre. Høyst ironisk var det derfor at Opsahl selv så saken annerledes.
Opsahl slår tilbake: Sølvmynter og indignasjon
Fabrikanten selv lot seg ikke vippe av pinnen. I en ny avisartikkel avviste han anklagene:
“Enhver som leser min annonse, må erkjenne at jeg verken roser eller kritiserer jernskapenes ildsikkerhet.”
Han påpekte videre at et av hans skap fra brannen i Holmestrand fortsatt kunne låses opp og inneholdt to sølvmynter – tilsynelatende uskadde. Dette mente han beviste skapets kvalitet. Holmestrandsposten var ikke imponert:
“De nevnte sølvmyntene var så opphetet at det hadde dannet seg blærer i kantene.”
Debatten fortsatte i ukesvis. Opsahl gjentok sine påstander om skapets fortreffelighet, mens avisene gikk til motangrep med stadig mer fargerike beskrivelser av asken, sølvmynter som nærmest hadde smeltet til en grøt, og regnskapsbøker som hadde gått opp i røyk.
En absurd avslutning
Til slutt erklærte Holmestrandsposten seg “ferdige med hr. Opsahl”, men ikke før de hadde hamret inn sitt hovedpoeng:
“Hvis han, eller andre fabrikanter, fremdeles forsøker å få folk til å tro på ikke-innmurte jernskaps ildsikkerhet, så håper vi, gjennom våre artikler, å ha brakt folk ut av denne villfarelsen.”
Opsahl, på sin side, fikk nok av gratis reklame til å vare i flere år. Om han faktisk solgte flere jernskap etter dette, forblir et åpent spørsmål.
Hva om dette hadde skjedd i dag?
Ville vi i 2024 sett en tilsvarende debatt? Kanskje. Tenk deg en bedrift som etter en storbrann stolt annonserer: “Se vårt skap! Det overlevde infernoet!” Twitter (eller X, som det heter nå) ville kokt, memes ville flommet over, og eksperter ville analysert skapets reelle brannsikkerhet i timesvis på YouTube.
Men én ting er sikkert: Den store jernskap-krangelen fra 1884 beviser at god gammeldags indignasjon aldri går av moten.
Og for de som fortsatt vurderer brannsikre jernskap – kanskje det er like greit å ha en plan B.
Kilder:
Dagen (Oslo), lørdag 1. november 1884
Holmestrandsposten, tirsdag 11. november 1884
Throndhjems Aftenblad, tirsdag 18. november 1884
Kristiansundsposten, onsdag 19. november 1884
Fjeldposten, torsdag 20. november 1884
Aalesunds Blad, tirsdag 25. november 1884
Holmestrandsposten, lørdag 20. desember 1884
