av Isak kom til verden i Risør, 4. september 1908. Hans far var båtbygger Hans Grimsland og hans mor Ingegjerd Kringlen. Familien flyttet til Holmestrand i 1912 og bosatte seg i en leilighet på Dunkebekk, før de flyttet til Grønnerupsgate hvor han bodde frem til 1929.
Isak var den eldste i ungeflokken på 4 og mintes sin barndom med ville gutteleker på løkka, endeløse sommerdager med bading fra Gutteskjæret og mødre som fylte kurven med godsaker og serverte gutta på stranden. Så fort snøen gikk, dro ungene på stranda. Den beskrev han som lang og hvit, men det var før oppfyllingene hadde tatt skikkelig til. Riktignok hadde kommunen sin søppeldynge på sørsiden, den kalte de Rottedynga. Mange hadde kloakkavløp rett ut i fjorden, men likevel var vannet krystallklart.
Han strevet seg gjennom middelskolen før han havnet i snekkerlæra. Der lærte han om vinduer og dører, før han ble lut lei hele snekkeriet og heller dro til sjøs.
«Det var et liv for meg, for den gang var det sjøfolk til», sa i et intervju med Jarlsberg Avis i 1994. Han hadde ikke spesielt stor aktelse for dagens sjøfolk, faktisk mente han at det ikke fantes ekte sjøfolk igjen.
På 30 tallet ble det dårlig med hyrer og man måtte vente så lenge mellom båtene at alle sparepengene ble brukt opp. Så da måtte han legge sjøen bak seg og han startet som bygnings- og forskalingssnekker. Etter hvert gled det sakte over til båtbygging og han jobbet en periode for Sigurd Svendsen som hadde båtbyggeri på Hagemann. Når Svendsen ga seg etter krigen, fortsatte Isak på egenhånd. Han flyttet etter hvert virksomheten til Krana.
Høsten 1948 hadde Isak et arbeidsuhell som resulterte i sykemelding. Han fikk hånden sin bort i høvelmaskinen og skar seg stygt på to av fingrene. Heldigvis fikk han ingen varige men av ulykken.
Fra 1948 bygget Isak stort sett motorsnekker og racerbåter, men i 1960 spesialiserte han seg på 15 fots passbåter som han ser konstruerte. De var bygget av furu på eik og hadde mahogni innredning. Han jobbet alene og en slik båt tok ca. en måned å bygge. Båten ble så solgt for 2500,-, men det var uten motor. De kunne også leveres ferdig med en 10 hk motor som ga båten en toppfart på 14 knop, da var prisen 5000,-.
I 1958 ble en 24 fots snekke bestilt av Eyvind Werner og bygd av Isak bygde sjøsatt. Det foregikk på en høytidelig stabelavløpning på Krana og båten var for anledningen pyntet i nasjonalfarger og med piratflagg. Det var fru Werner som fikk æren av å døpe båten med den tradisjonelle champagneflasken som ble knust mot baugen. «Ditt navn skal være Norne. Gid hell og lykke må følge deg på fjorden og over alle båer og skjær».
Men hans reiselyst ga seg ikke og på begynnelsen av 60 tallet, pakket han og kona sakene og dro til sjøs. De var ute i to år og fikk se hele verden. Etter de kom hjem fortsatte de reisingen med en 3 måneders tur til syden hvert år, frem til hans kone ble syk. Da ble han hjemme og stelte henne frem til hennes død.
Isak var en engasjert mann med sterke meninger. Han var vara for Arbeiderpartiet i Bystyret i perioden 1952-1955. I 1959 ledet han arbeidet med lage nye skattetakster for eiendommer i Holmestrand. Det var et arbeid som tok mange uker og som ventet resulterte i at verdien for flere eiendommer ble satt høyere enn tidligere. Dog var det også flere eiendommer som fikk redusert sin takst. Han var også Formann i Arbeidernes Mannskor, medlem av skattetakstutvalg og Husnevnd og Formann i tilsynskomiteen for kommunens bygninger 1972.
Isak var i flere år formann i Holmestrand Båtforening. På årsmøtet i 1967 erklærte han at nok var nok og tredde av som formann. Han tok dog i mot et annet valg, nemlig som leder av festkomiteen.
I 1975 vant han «Gullfisken» i Holmestrand Båtforenings fiskekonkurranse. Han fanget en makrell på 992 gram som var nok til å vinne. Det var 44 fiskere med til sammen 90 snører, men den totale fangsten bli likevel under 8,5 kilo.
Hans ekspertise på båt og motorer, delte han også etter han pensjonerte seg. I 1995 ble han intervjuet om bruken av bilmotorer i båter.
«Brukte bilmotorer var rimelig i forhold til nye båtmotorer, og de gamle motorene med stort slagvolum og lavt turtall var veldig slitesterke. – Med de lønningene vi hadde før krigen var dette en god løsning for mange, og jeg husker hadde stor glede av både snekka og motoren sin. Den var hans stolthet, sier Isak Grimsland. – Bilmotorene gjorde god nytte for seg, de var jo nærmest uslitelige. Problemet med disse motorene var at det etter hvert ble vanskelig å få tak i deler, og at delene ble dyrere, jo eldre motoren var, legger han til.»
Hans sterke meninger kommer godt til syne gjennom hans uttalelser i media. Hans raljering mot Posten når de i 1998 reduserer servicen er nok en oppfatning mange delte.
I en artikkel i Jarlsberg 8. januar 2016, er Sigurd Svendsens sønn Kai Svendsen intervjuet. Her kommer det frem at Isak sluttet som båtbygger rett etter Sigurd måtte legge ned i 1948. Dette stemmer nok ikke. Dokumentasjonen som er tilgjengelig og ligger som kildehenvisninger nederst i saken, viser at Isak fortsatte som båtbygger i mange år etter verftet på Hakan ble lagt den og Sigurd dro til sjøs.
Holmestrands siste båtbygger døde i Holmestrand 15. desember 2001. Han etterlot seg barn, barnebarn og oldebarn.
Kilder:
Folketelling 1910 Risør kjøpstad
Holmestrand håndverkerforening 1850-2000
Byen under fjellet
Jarlsberg, lørdag 29. januar 1972
Norsk Kundgjørelsestidende
Tønsbergs Blad, torsdag 18. september 1975
Tønsbergs Blad, tirsdag 13. februar 1962
Jarlsberg, onsdag 9. august 1995
Jarlsberg, onsdag 18. juni 1958
Jarlsberg, torsdag 22. oktober 1959
Jarlsberg, lørdag 16. april 1960
Jarlsberg, tirsdag 18. desember 2001
Jarlsberg, lørdag 27. juni 1998
Jarlsberg, lørdag 30. mai 1998
Drammens Tidende
Jarlsberg Avis 8. januar 2016
Digitalarkivet
Jarlsberg, torsdag 16. mars 1967
Jarlsberg, fredag 2. september 1994
