av En av de merkligste menn i Holmestrands historie
David ble født på Borgund på Sunnmøre 19. september 1800. Han var sønn av amtmann og Eidsvollmann Lauritz Weidemann og Ditlevine Marie Qvist.
30. oktober 1829, giftet han seg med Ludolfine Fredrikke Krohn, datter av Major Johan Jørgen Krohn. Major Krohn var en viktig skikkelse noe som nok også vises at han slapp unna med en skilsmisse. Han var lenge lykkelig gift med Bodil Mari Magelsen, men så forelsket han seg i sin husjomfru, Anne Marie Selmer. Ekteskapet med Bodil tok slutt og han giftet seg på nytt med Anne Marie, som ble mor til Ludolfine.
Student og militær
David var student fra 1819 og tok i september 1827 sin embetseksamen som lege med karakteren Laud. Han jobbet så i over tre år som «fattiglege» i Kristiania. Parallelt med dette var han også i militæret. Han ble konstituert som kompanikirurg i Det Norske Jegerkorpset fra 1823, og ble i 1829 utnevnt til kompanikirurg ved 2. Akershus Infanteribrigade. Han forlot denne posten allerede i 1830, men ble i 1832 utnevnt til korpslege ved Nummedals korps, en rolle han hadde til 1855.
Tiden i Holmestrand
Ludolfine og David flyttet til Holmestrand i 1830. Han ble raskt ansatt som byens første «Bylege».
På 1800 tallet var kvakksalveri utbredt. Folk gikk fra sted til sted og solgte løsninger som kunne variere fra sølevann til hellige gjenstander som skulle gjøre syke friske. I 1840 klaget Dr. Weidemann om dette og kalte det «et eget slags drift som går i svang i disse egne». Han sa altså at kvakksalveriet blomstret i Holmestrand og omegn.
Den Tordenskioldske Skole
David var legatforstander og kasserer for den Tordenskioldske Skole fra 1846 til 1881. Dette var en viktig rolle han løste med dyktighet og nøyaktighet. Likevel fikk han ved et par anledninger bot for å ikke ha levert regnskapet i rett tid. Samtiden så dette da i sammenheng med alle hans forpliktelser i byen. Han var som Dr. Graarud skrev, «En av byens mektigste menn».
En mann med mange hatter
«Han var energisk, initiativrik og intelligent og skaffet seg gjennom sin dyktighet innflytelse på alle områder i kommunen. Han var pot og pande i byen», skrev Dr. Graarud.
Weidemann hadde hatt stort sette alle kommunale verv man kunne få, fra leder av sunnhetskommisjonen og fattigkommisjonen, til ordfører som han var to ganger. Han var formann i Sparebankens ledelse og i Holmestrand bad.
To ganger var han Stortingsmann (1842 og 1865). Valgordningen på denne tiden var annerledes. Velgerene valgte «valgmenn» som igjen valgte representanten. Ved valget 21. oktober 1841, var det 154 stemmeberettigede. Valgmennene som ble valgt var; Kjøpemann Grønnerup, Tollkasserer Blichfeldt og sorenskriver Hjort. Disse valgte enstemmig så Dr. Weidemann til Holmestrands Stortingsrepresentant.
På Stortinget i 1842, ble det behandlet et forslag for å endre Grunnlovens §2, den såkalte jødeparagrafen. Dr. Weidemann var blant flertallet som stemte for å oppheve denne, men flertallet var ikke stort nok da det kreves 2/3 flertall for å endre Grunnloven. Paragrafen ble stående til 1851.
På festmiddagen for å feire hans 50 års jubileum som bylege i 1880, ble det sagt; Under hele sin virken her har han inntatt en ledene stilling og det i så stor grad at det neppe har vært noen anliggende i disse 50 år som har blitt gjort uten hans innvirkning eller mot hans vilje.
De fattiges venner
Dr. Weidemann arbeidet iherdig for å bedre forholdene for de fattige i byen. I 1837 fikk han etablert et selskap som ble kalt «De fattiges venner».
Under ledelse av Weidemann ble det satt i gang en håndverkerskole. Det ble også igangsatt en stor reform som blant annet fokuserte på å få fattige i arbeid. På fattighuset ble det satt av tre rom til oppholds- og arbeidsrom, samt et rom for «drukkenbolter». Videre ble det organisert bespisning på fattighuset. Første gangen dette ble gjennomført i 1840, ble det servert 13 til frokost, 22 til middag og 15 til kvelds.
Arbeid som ble tilbudt de fattige inkluderte vedhugging, spinning og veving.
Resultatet viste seg med færre borgere på fattigkassen og tiggingen forsvant.
Makt
Dr. Weidemanns makt kom også godt til syne i 1871. Han satt da i ledelsen på Holmestrand Bad og reagerte kontant da besitteren på Gausen bygde et konkurrerende badehus. Han sørget da for at badehuset betalte 100 riksdaler for å få tinglyst et forbud mot å anlegge badehus på Gausen.
Slutten
29. mars 1881, døde Dr. Weidemann av magekreft. I hans begravelse ble det sunget en sang skrevet for anledningen. To av versene lød slik:
Gamle gubber står som stubber,
mosegrodde ser de ut,
men på grunden hjertebunden,
skyter vakre friske skudd.
Gubbe slik med hvite hår,
stod du sterk i åtti år.
Fast og mandig klar forstandig,
fik du hver en knute løst,
ufortrødent inn i døden
har du legedom og trøst.
Ja til livets siste kveld
gik du rundt og gjorde vel.
Aldri glemmer fattigmann
gamle Dr. Weidemann.
Kilder:
Holmestrand apotek 200 år
Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike
Stamtavle over slegten Weidemann
Holmestrand og omegn del 1
Jødenes historie i Norge gjennom 300 år
Tilskueren, lørdag 30. oktober 1841
Holmestrandsposten, onsdag 1. juli 1891
Eidsvollsmennenes etterkommere
Holmestrand kirkebøker
Folketelling 1875
