av Jacob Mathias Calmeyer ble født i Fredrikshald i 1802 og levde et bemerkelsesverdig liv som landskapsmaler og lærer. Til tross for hans tilknytning til større byer som Christiania, København og Dresden, har Holmestrand en spesiell plass i historien hans. Det var i denne lille byen ved fjorden han etablerte viktige relasjoner og satte sitt preg på det lokale samfunnet.
Holmestrand – en viktig del av kunstnerens liv
På 1830-tallet vendte Calmeyer tilbake til Norge etter flere år i utlandet og bosatte seg tidvis i Holmestrand. Byen, med sitt naturskjønne landskap, ble en sentral inspirasjon for hans kunst. Her malte han romantiske landskap som fanget fjordens og fjellenes skjønnhet, i tråd med det tysk-romantiske landskapsidealet han omfavnet. Han jobbet som lærer på den Tordenskioldske skole fra 1850 til 1853.
Holmestrand var ikke bare en inspirasjonskilde; det var også et sted hvor Calmeyer tok del i samfunnslivet. Han ble en høyt verdsatt lærer ved byens pikeskole, som han etablerte sammen med sin hustru Anne Berntine Lambrechts Olsen. Elevene husket ham som en svært velvillig og omsorgsfull lærer, alltid klar til å hjelpe dem med utfordringer, selv etter mange år.
Håndverkerforeningens fane
Byens nystiftede håndverkerforening var en viktig pådriver i feiringen av 17. mai i 1850. Foreningen stilte med egen ny fane i toget! Maleren Jacob Mathias Calmeyer bodde i Holmestrand den gang, og han hadde påtatt seg å male en fane for håndverkernes nye forening. Fanens motiv var en eikekrans. Og fra denne hang de ulike fagenes emblemer.
Den 17. mai 1850 skrev Holmestrandsposten at nasjonaldagen var blitt feiret «paa en for den dyrebare Dag værdig Maade». Det heter videre:
«Gaarsdagen blev hersteds høitideligholdt paa en Maade, der, saavidt vi have erfaaret, i det Hele taget for denne for Nationen saa dyrebare Dag værdig. Ud paa Eftermiddagen vare Butikerne tillukkede, og Virksomheden iøvrigt for største Delen indstillet, og Kl. 4 samledes en stor Deel af Byens Indvaanere paa Raadhuset, hvorfra en Procession skulde udgaae. Her foregik først Haandværkernes Indvielse, idet nedstaaende til Anledningen forfattede Sang under Instrumenters Lyd blev afsungen, hvorpaa Toget med Musik og Fanfare satte sig i Bevægelse. I Spidsen var 17de Mai-fanen, der blev baaret af en Sjømand. Efter at have passeret Byen gjennem, begav Toget sig direkte til Forlystelsesstedet, nedre Gausens Skov, hvor den forsamlede Plads høitideligvis var bleven overladt af Eieren, Hr. Bonnevie, og efterat Dagens og derefter Hans Majestæt Kongens Skaal, ledsaget af Kanonade og Hurraaraab, var frembragt, begyndte sædvanlige FolkeForlystelser. Under Sang og Dands morede man sig her, og Glæden lod til at være almindelig. Omtrent Klokken 10 om Aftenen forlod man Stedet og vandrede til det Fyrværkeri, og ved Midnatt drog man Musik i Spidsen gjennem Byen, hvor man samledes ved Raadhuset, hvor et Hurra endte Festligheden.»
Et liv med utfordringer og triumfer
Calmeyers liv var ikke uten motgang. Han mistet sin kone Anne Berntine tidlig, og hans senere år var preget av sykdom. Likevel fortsatte han å male, undervise og knytte sterke bånd til sine omgivelser. Hans kunst, som ofte var preget av blyantens lette presisjon og en dyp forståelse for naturens kraft, er fortsatt høyt verdsatt.
Et varig ettermæle
Etter mange år med sykdom døde Jacob Mathias Calmeyer i 1883, 81 år gammel. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania, og hans bortgang ble markert av en rekke kunstnere som fulgte ham til graven. “De fleste av byens kunstnere hadde samlet seg for å følge sin gamle kunstbroder til jorden”, stod det i hans nekrolog. Arkitekt H.M. Schirmer holdt en tale på vegne av Kunstnerforeningen og la en krans på kisten, til minne om en av foreningens stiftere.
Calmeyer malte dette bilde ca. 1850, og malte sørover mot Gausenfjellet og Eikelundåsen. Han må ha stått ved krysset Bjergestredet og Sykehusveien. Gaten het den gang Magnusgaten, oppkalt etter høker Hans Magnussen, født 1785 – død 1855. Hans bodde i matrikkel 117 (tilsvarer Sykehusveien 6 i dag). Det var det sydligste huset som brant i bybrannen i 1884. Huset til høyre på bilde er definert som matrikkel 8 i Søndre Forstad.
Kilder:
Halden-distriktet i eldre malerkunst
Holmestrand håndverkerforening 1850-2000
Den Tordenskioldske skole gjennem 100 år 1822-1922
Byen under fjellet
