av Det var ingeniør Dahl som sammen med professor Wåge som utførte et stort pionerarbeid for framstilling av holdbar sterilisert melk i 1886 og som la grunnlaget for De norske Melkefabrikker.
I 1887 startet de produksjon av produktet i Drammen under navnet Dahl Milk Co.
Ingeniør Dahl omkom ved en jernbaneulykke på reise fra Paris til Brussel og ledelsen av fabrikken ble overtatt av meieriinspektør Holte. Han foretok en del forandringer som var til forbedring av sterilisert melk.
Høsten 1902 ble fabrikken flyttet til Botne, og 1. november ble hjulene satt i gang i lokalene til Emaljefabrikken på Blekvolden. Stedet bød på mange fordeler. Holmestrand – Hvittingsfossbanen som nettopp var åpnet, ga regelmessig forbindelse med bygdene omkring som hadde stor melkeproduksjon. Her var de også en velegnet havn for utskipning av produktene og senere, da bilen holdt sitt inntog ble også beliggenheten nær sørlandske hovedvei av en viss betydning.
Håkon Stenersen var disponent for fabrikken fra 1891 til 1926. Da det var vanskelig å konkurere med kondensert melk, startet Stenersen med framstilling av sterilisert fløte i mindre bokser.
Fabrikken i Botne var så vidt det vites den første som produserte dette produktet. Senere kom selskapet med nok et nytt produkt, boksmelk. Senere ble et nytt produkt lansert, kjent som sukret melk på boks.
I 1903 var fabrikken med på en stor utstilling for melkeprodukter i Hamburg. De vant og ble tildelt Hamburg senats store gullmedalje, som var den høyeste utmerkelse for nevnte produkter på denne tiden. Eier av fabrikken var grosserer Elias Kier
Høsten 1904 ble det norsk/engelske selskapet Fussel & Co Ltd., startet. Dette hadde hovedkontor i London og grosserer Kier var med som styremedlem.
Fabrikken hadde en rivende utvikling og det var mer enn 100 ansatte, og en meget stor andel av disse var kvinner.
I 1912 ble firmaet solgt til Nestle, Swiss Condensed Milk Co. Med hovedkontor i Zurrich og i 1915 fikk fabrikken i Botne navnet De norske Melkefabrikker.
Bedriften hevdet seg godt helt fra starten av. I den første tiden ble det daglig veid inn omkring 18 000 kg melk, men omsetningen steg jevnt og sikkert fram til 1914, da det ble veid inn ca 34 000 kg melk pr dag. Hvis en regner med at en ku produserte 15 – 20 kg melk per dag, sier dette noe om hvor mange melkeproduserende kuer det var i distriktet på denne tiden.
Den steriliserte melken og fløten ble i alt vesentlighet eksportert til Østen og Australia, mens kondensert usukret melk også gikk til det europeiske markedet. Fabrikken var i flere år den største leverandør av usukret melk til den engelske marinen. Helt fram til den første verdenskrigen spilte derimot hjemmemarkedet en beskjeden rolle. De vesentligste kjøpere her var handels- og fiskeflåten.
Arbeidsstokken vokste i takt med veksten av produksjonen, og i tiden før første verdenskrig var antall medarbeidere økt til mellom 220 og 240 personer.
Jevnt over var arbeiderne bosatt i Holmestrand og Botne. Det var gode tider, og ved Melkefabrikken lønningene høyt, når en sammenligner med andre industribedrifter og andre næringsgrener. I 1914 hadde en mannlig arbeider ved fabrikken en timelønn på kr 0,43, mens den var for kvinnene kr 0,25.
I 1917 ble det oppe på fjellet, samme med gården Solum, bygget en stor dam, kalt Fabrikkdammen. Når isen vintertid hadde en tykkelse å ca 0,5 meter, ble det skåret isblokker som igjen ble lagret i hus med sagflis til isolasjon. Disse isblokkene ble brukt til kjøling av produktene.
I mellomkrigsistiden lå åreproduksjonen mellom 2 og 6 mill kg melk, noe som er betydelig lavere enn i toppåret 1914. Ca 50 % av produktene ble nå solgt på det innenlandske markedet. Etter hvert ble hovedvekten lagt på framstilling av usukret og sterilisert melk.
Etter siste krig, da fabrikken har hatt sitt marked innenlands, har det stadig vært vanskeligheter med melketilførselen i høstmånedene, da melken i denne perioden ble disponert til dekning av konsumbehovet. Det er blitt meg fortalt at under krigen var nok de feiteste villagrisene på Dunkebekk, da eierne fikk surnet melk fra fabrikken som de kunne gi til grisene.
Det ble vedtatt å avvikle fabrikken i 1958 og fabrikkens eiendommer ble lagt ut til salg. På denne tiden hadde fabrikken bare 32 ansatte. Fabrikklokalene ble overtatt av Felleskjøpet.
For vi som var guttunger på 1960-tallet var ”Mjælka” en yndet lekeplass, og det finnes nok ikke den guttungen i sørbyen som ikke er blitt jaget derfra.
