av En konflikt over laksefiske og grenser
På denne spesielle dagen var representanter fra to eiendommer, Gausen og Lorteteig, samlet ved sjøen nord for Gausen for å løse en langvarig konflikt. Hva handlet det om? Jo, laksefiske! Fisket var viktig som både levebrød og ressurs, så hvem som eide retten til å sette garnene sine i vannet, var ingen liten sak.
Konflikten var først blitt ført til retten av Thorbjørn Glødersen, som følte seg urettferdig behandlet av Gunleik i Gausen. Thorbjørn mente nemlig at Gunleik ulovlig hadde satt fiskegarn i hans eiendom, og for å støtte sitt krav hadde han hentet vitner som kunne bekrefte påstanden. De to vitnene, Salomon Aslaksson og Sigurd Aslesson, sverget med full ed på Bibelen at de hadde sett grensemerket. Og dermed startet rettsprosessen.
På den tiden var vitners ed en svært viktig del av rettssystemet, og disse edene ble sverget med stor alvor. Thorbjørn og Gunleik stod ansikt til ansikt, mens prest Thorald, som representerte lov og orden, satte inn de siste avgjørende vitnene. Også disse vitnene bekreftet grensen mellom Gausen og Lorteteig, samt laksefisket som Gunleik mente seg berettiget til. Til slutt ble merket satt i bakken, og grensene trukket – både bokstavelig og symbolsk. Etter dette kunne laksefisket fordeles uten flere konflikter.
Dette diplomatiske dokumentet gir oss ikke bare et innblikk i en lokal grensekonflikt, men også et fascinerende glimt inn i hvordan rettferdighet ble sikret i gamle dager. Prester og byfolk møttes ved sjøen, diskuterte og lyttet til vitnene som sverget på sine minner. Med grensemerkene fastsatt og laksefisket tilbake i vante former, avsluttet de dagen med ed og segl, symboler på rettferdighet og orden i byen vår.
Her er teksten i moderne språkdrakt:
Til alle som ser eller hører dette brevet, sender Einar Bjørnsson, Niklas Tostolfsson, Tord Torsteinsson, Fingard Torsteinsson og Loder Olversson Guds og sin hilsen, og kunngjør at på torsdagen før forrige Marimesse, i det 30. regjeringsåret til vår ærverdige herre, kong Erik av Norge, var vi ved sjøen nord for Gausen. Der hørte vi at Thorbjørn Glødersen førte frem to vitner, Salomon Aslaksson og Sigurd Aslesson, som sverget med full ed at de var til stede da Thorbjørn stevnet Gunleik i Gausen for å fastsette grensemerker mellom Gausen og Lorteteig, samt om laksefisket som han hadde etablert der, som eiendommen var før ham.
Vitnene bekreftet under ed at Gunleik anklaget Thorbjørn for å ha fratatt ham både garn og fiskeutstyr. Gunleik beskyldte både Thorleif og presten for å ha tatt hans garn. Thorbjørn spurte da Gunleik om han hadde fisket etter den angitte tiden. Gunleik innrømmet at han hadde fisket både før og etter denne tiden, og at han oppbevarte tau som kalles krokar (bunngarn). Thorbjørn spurte videre Gunleik om han ønsket flere vitner eller bevis, og sa at han var rede til å stevne dem. Gunleik svarte at han ikke ønsket flere bevis enn tidligere.
Deretter førte presten Thorald frem to vitner, Omund Tordsson og Erland Trondsson, som sverget med full ed at de hadde bodd på Gausen, den ene i fem år og den andre i to år, og hadde satt opp grensegjerdet mellom Gausen og Lorteteig slik Thorkel i Gausen hadde instruert dem: at gjerdet verken skulle stå lenger sør eller nord enn det de nå ble vist.
Presten Thorvald førte også frem et vitne ved navn Anbjørn Olbjørnsson, som sverget at grensegjerdet sto der det opprinnelig hadde stått, og han opplyste at han var over 60 år gammel. Thorgeir Halvardsson vitnet at han hadde bodd på Haug i mer enn 20 år, og at grensegjerdet sto på samme sted som da han først kom dit. Han la til at det nå var 12 år siden han flyttet fra Haug, og han var villig til å sette sitt segl på dette.
Deretter ba presten Thorald Tord Torsteinsson og Gudulf Olafsson, og Gunleik i Gausen ba Amund i Stokke og Koll i Mørkassel, om å sette merkestikkene der de opprinnelige stikkene sto, fra fisket ble etablert. De gikk i båten og satte stikkene slik de opprinnelige merkene sto, og etter at de hadde satt dem ned, ble det stikket rett ut fra gjerdet som grensemerkene var beskrevet. Det virket for oss som om fisket lå både på den nordlige og sørlige eiendommen. Til bekreftelse på dette satte vi våre segl på dette brevet, som ble laget på den nevnte dag og år.
Dr. Graarud sin avskrift anno 1905, lyder:
Alle mand dem som dette brev se eller høre sender Einar Bjørnssøn, Niklas Thostolfssøn, Thord Thorsteinssøn, Fingard Thorsteinssøn og Loder Olverssøn prise Gud og sine kungjørende at paa thorsdagen næst før forrige Marimesse og i det 30te regjeringsaar av vor anseelig herre her Erik med Gudsnaad Norges konge var vi ved sjøen næst nordenfor Gausen, saa og hørte paa, at Thorbjørn Glødersen fremførte 2 vidner som saa hedte Salomon Aslakssøn og Sigurd Aslessøn og som saa svor paa bogen med fuld eds forumlar, at de var tilsted og hørte paa, at Thorbjørn stævnede Gunleik i Gausen til grændsemærke oppgang mellom Gausen og Lorteteig med alt vidnesbyrd og bevislighed, som han for seg haver og om laxefisket, som han havde opstukket der, som eiendommen var før ham. Havde og fornævnte vidner (fremført) i eden sin, at Gunleik paatalte for Thorbjørn at han var frataget baade garn og fiskegreier. Beskyldte han baade Thorleif og presten og sagde, at de havde tatt hans garn. Spurte da Thorbjørn Gunleik om han fyldte fiske efter den tid som var anført. Vedkjente sig da Gunleik at han fyldte og fiskede saa vel siden som før og at han gjemte taug som krokar (bunngarn) heder. Spurde og Thorbjørn førnænde Gunlei om han ønskede vidner eller bevis, da er jeg rede til at stævne dem. Svarede Gunleik: ei ønsker jeg mere bevis en før. Fremførte da sira(presten) Thorald 2 vidner som saa heder Omund Thordssøn og Erland Throndssøn som saa svor paa bokgen med fuld ed at de på Gausen hjemme den ene 5 aar og den anden 2 aar og opgjerdet merkesgard mellem Gausen og Lorteteig efter saadan, som Thorkel i Gausen dem fore sagde, at hverken skulde den gard staa med syd og ikke mere nord end her, som jeg nu siger eder fore. Fremførte og presten Thorvald et vidne som saa hed: Anbjørn Olbiørnsson og paa bogen svor, at der staar merkesgarden, som han sto førstens som han erindrede, og sagdes det, at han var mere end 60 aar gammel. Eftersagde og Thorgeir Halvardssøn, at han sad paa Haug mer end 20 aar og staar nu merkegarden som ha stod det første han til Haug kom, og er det nu 12 aar siden han flyttede fra Haug, og det vil han give sit segl paa. Deretter bad prest Thorald Thord Thorsteinsson og Gudulf Olafssøn og Gunleik i Gausen bad Amund i Stokke og Koll i Mourukafla (Mørkassel?) at sætte stikkene der, som ledastikkende sto, fra fisket var oppstikket og de gik i baaden og satte sin stik saaeleders, som ledstikkende stod, sid ede de havde dem nedsat. Blev der da stikket ret du fra garden som grænsemerkerne besvoret var. Syntes det os, at fisket stod i nordre eiendom og i søndre. Og til bekræftelse herpaa satte vi vore segl for dette brev, som ble gjord vaar dag og aar som sagt.
Kilder
Holmestrand og omegn : en historisk oversigt. Del 1/2
