av Bybrannen i 1884
En mørk natt i oktober
Søndag 12. oktober 1884 var en skjebnesvanger dag for Holmestrand. En kraftig nordavind blåste gjennom byen og økte utover kvelden til en voldsom storm fra nordøst. Byens innbyggere var vant til tøffe værforhold, men denne natten skulle de stå overfor en katastrofe som ville endre byen for alltid.
Rundt klokken ni på kvelden satt en gruppe musikkelskere samlet i Sextetten, og nøt tonene av Gounods Ave Maria. Stemningen var rolig, men plutselig ble stillheten brutt av kraftig banking på husveggen. En røff stemme ropte:
«Brann!»
Panikken spredte seg umiddelbart.
«Gud bevare oss! Brann i denne forferdelige stormen!»
Cellisten, stadsingeniør Engebret Sooth, kastet fra seg buen og styrtet ut døren. «Hent uniformen min!» ropte han til en av de andre før han forsvant ut i nattemørket. Da han nådde brannstedet få minutter senere, sto kulboden mellom matrikkelnummer 86 og 152 allerede i lys lue.
Flammenes herjinger
Brannvesenet jobbet med imponerende raskhet, og store vannmengder ble pøst over ilden. Men stormen var nådeløs. Ilden spredte seg raskt gjennom de tørre trebygningene i smugene mellom Langgaten og Bjergstrædet. Brannfolkene ble tvunget til å trekke seg tilbake, og snart hadde flammene full kontroll over sentrum.
Ved Torvet forsøkte man å stoppe brannen, men den intense varmen gjorde ethvert forsøk nytteløst. En etter en ble bygningene langs Langgaten slukt av flammene. Det eneste man kunne gjøre, var å prøve å begrense ødeleggelsene lenger sør.
Blant de mange som så på i fortvilelse, var en mann med en syk slektning. Huset hennes lå rett sør for Torvet, og da han forsto at det var fare for at ilden skulle nå henne, satte han alt inn på å redde henne. På en gullstol ble hun båret ut og plassert i en forlatt trillebår, som ble trillet i hast gjennom Baggaden til trygghet. Han rakk også å hente sølvtøy og verdigjenstander før gnistregnet ble for intenst, og passasjen tilbake ble stengt.
Langgaten var nå som en smelteovn. Flammene slo tvers over gaten, og vinden pisket opp ildstormer som kastet glødende trestykker over enda uskadede bygninger. En øyenvitne observerte hvordan et brennende trestykke, over en fot langt, ble kastet mot en husvegg langt foran brannen. Det satte seg fast og skapte en ny brann. Slik spredte ilden seg – ustoppelig, som en levende kraft.
Byens hjerte i ruiner
I løpet av noen få timer ble store deler av Holmestrand lagt i aske. Minst 66 bygninger ble flammenes rov, inkludert flere av byens viktigste forretningsgårder, banker og bolighus.
Hus og eiendommer som brant ned:
- Matrikkelnummer 86 og 152 – Tilhørte Petersen & Holst, forsikret for 25 200 kr.
- Matrikkelnummer 91c – Ølhandler Mathias Jacobsen, forsikret for 22 300 kr.
- Matrikkelnummer 91d – Kjøpmann L. Joh. Rostad, forsikret for 25 900 kr.
- Matrikkelnummer 96a – Skipsreder L. Rafen, forsikret for 17 600 kr.
- Matrikkelnummer 109 og 110a – Holmestrand Dampsag & Høvleri, forsikret for 56 520 kr totalt.
- Matrikkelnummer 110b – Holmestrands Sparebank, forsikret for 12 400 kr.
- Både Holmestrands og Botnes Sparebank brant, men verdipapirene ble reddet.
- Flere av byens største handelsmenn mistet sine eiendommer, inkludert G. Ulrichsen, C. Treu, P. Simonsen, Olsen & Seippel og Larsen.
Den totale verdien av ødeleggelsene ble anslått til over en million kroner, en svimlende sum på den tiden. Forsikringsutbetalingene dekket kun rundt halvparten, og mange familier ble ruinert.
Slukkingsarbeidet og hjelpen som kom
Klokken tre om natten ankom et ekstratog fra Drammen med en brannsprøyte og flere brannmenn. Samtidig ble dampskipet Svanhild sendt til Horten for å hente 25 mann fra marinen. Disse avløste de utmattede brannfolkene, som hadde kjempet mot flammene i timevis.
Klokken fem om morgenen var ilden endelig under kontroll. Men det brant fortsatt i ruinene i flere dager. På branntomtene ulmet det fra de store kullbeholdningene, og folk måtte holde vakt for å hindre nye gnistutbrudd.
Mistanke om ildspåsettelse
Som ved mange store branner ble det spekulert i om brannen var påsatt. En person tok sitt eget liv kort tid etter brannen, noe som satte fart på ryktene. Mistanken var særlig sterk fordi det tidligere hadde vært branntilløp på samme sted. Men brannforhørene fant ingen sikre bevis for ildspåsettelse.
Gjenoppbygging og en ny by
Til tross for tragedien tok byens myndigheter raskt grep. Allerede 17. november hadde reguleringskommisjonen utarbeidet en plan for gjenoppbygging.
Endringer i bybildet etter brannen:
- Torvet ble regulert til en 30 meter bred plass fra jernbanen til sjøen.
- Langgaten ble rettet ut og utvidet til 12 meters bredde.
- Jernbanegaten fikk to 9 meter brede tverrgater.
- Det ble innført strengere brannsikringskrav, og flere murbygninger ble reist.
Gjenoppbyggingen var krevende, og mange som ikke hadde forsikring, sto på bar bakke. Hjelpekomiteer ble dannet, og midler ble samlet inn fra hele landet. I Tønsberg, Drammen og Kristiania ble det satt i gang innsamlingsaksjoner for de nødlidende.
En by som reiste seg igjen
Brannen i 1884 ødela nesten halve Holmestrand, men byen bygde seg opp igjen – sterkere og mer moderne enn før. Smugene ble borte, nye brede gater kom til, og torvet fikk sin plass i byens sentrum.
Det var en natt fylt av flammer, fortvilelse og heltemot. Og selv om den gamle trebyen aldri kunne gjenoppstå, levde minnene om brannens herjinger videre i generasjonene som kom etter.
